Meg og forvirringen.

Yo

Og jeg vet fortsatt ikke hvilket navn jeg skal gi deg.

Finnes det guder som er så gode at de er utrolige?

Guder så menneskelige at de virker kriminelle?

Spøkelser finnes, og gudene er avhengige av dem.

Hør her, jeg ville ikke ha deg i mitt bilde og likhet,

Mitt bilde og min likhet er mer enn nok for meg.

Guden, så vidt vi vet, blir til syvende og sist berørt av sin egen drivkraft.

Hva om de ikke er noe mer enn sjelene til menn og kvinner som begjærer

guder så desperate at de vil være mennesker?

Jeg har en halvbygd gud, Europa.

Likte ikke de greske gudene, Europa, å være menn så mye?

Hva tilbød de oss i sin evighet for å være på denne siden?

Og når stien, meningen, er brutt,

Ville en gud tro at han kunne lukke himmelens porter?

Stakkars lille gud av meg!

II (Aksiom)

Det ser ut til at den eneste troverdige guden er krigens gud,

i fullkomment fellesskap med mennesket, blodtørstig og kriminell.

Selv om det motsatte også kunne sies:

At den eneste troverdige mannen er krigsmannen

i fullkommen kommunion med Gud, tom og like langt fra hverandre.

III

Når det gjelder hva balanse betyr,

La oss si at på den ene siden naturen, på den andre siden sjelen.

Symmetri, orden og kaos,

jordens og havenes filosofi,

i utgangspunktet smerteoverlevelse,

slik menn og guder liker det.

Hvordan gudene elsker å være menn

og menn til å være guder.

Men Europa, de sanne gudene, de som var,

Skal de ikke være døde guder som ikke vet at de er døde?

Til min lille gud for hver dag,

Jeg ville ende opp som en stoiker og en tenker,

fordi Hesiod sluttet å synge for lenge siden,

eller kanskje han allerede er en fortapt gud, jeg vet ikke,

som ikke finner et sted å være.

IV.

Og hvorfor ikke, enda bedre, la oss snakke om skjønnhet, og det er det?

Hvorfor gudenes vitner

De er til slutt fanget i mørket.

I en stund nå har skrekken vært tilbake.

at mange guder faller om døde, Europa,

med ansiktene til skremte barn.